Arnulf Øverland – Du må ikke sove
Arnulf Øverlands berømte dikt fra 1939, om fascismens fremmars i Europa.
Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk
strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke
sove! Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg
dømt
I natt reiste de skafottet i gården
De henter meg klokken fem i
morgen
Hele kjelleren her er full
og alle kaserner har kjeller ved
kjeller
Vi ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke
hull!
Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter
og hvem der kan bli den
neste de henter
Vi stønner vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere
absolutt ingen ting gjøre?
Ingen får se oss
Ingen får vite hva der
skal skje oss
Ennu mer:
Ingen kan tro hva her daglig skjer
Du mener det
kan ikke være sant
så onde kan da ikke mennesker være
Der fins da vel
skikkelige folk i blant?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du
skal gi ditt liv om det kreves
Og nu har vi gitt det – forgjeves,
forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i
natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir
vinning og tap!
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok
med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig,
stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer
deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der
og glemme!
Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og
ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se
vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det
ikke? Du vet det jo!
Du vet jo at skolebarn er soldater
som stimer med
sang over torg og gater
og oppglødd av mødrenes fromme svik
vil verge sitt
land og gå i krig
Du kjenner det nedrige folke bedrag
med heltemot og
med tro og ære-
du vet at en helt, det vil barnet være,
du vet han vil
vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge
igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er
menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for
sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent
Jeg trodde på fremgang,
jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke
vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i
mørket- å, kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, men du
har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost.
Jeg fikk på meg klær
Ute var glitrende stjerne vær
Bare en ulmende stripe
i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens
rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at
det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noe som
hender.-
Vår tid er forbi – Europa brenner!
Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937