Jeg våknet en natt av en underlig drøm

det var som en stemme talte til meg

fjern som en underjordisk
strøm-

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke
sove! Du må ikke sove.

Du må ikke tro at du bare har drømt

I går ble jeg
dømt

I natt reiste de skafottet i gården

De henter meg klokken fem i
morgen

Hele kjelleren her er full

og alle kaserner har kjeller ved
kjeller

Vi ligger og venter i stenkalde celler

Vi ligger og råtner i mørke
hull!

Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter

og hvem der kan bli den
neste de henter

Vi stønner vi skriker – men kan dere høre?

Kan dere
absolutt ingen ting gjøre?

Ingen får se oss

Ingen får vite hva der
skal skje oss

Ennu mer:

Ingen kan tro hva her daglig skjer

Du mener det
kan ikke være sant

så onde kan da ikke mennesker være

Der fins da vel
skikkelige folk i blant?

Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du
skal gi ditt liv om det kreves

Og nu har vi gitt det – forgjeves,
forgjeves

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i
natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap

og tenke på hva der gir
vinning og tap!

Du må ikke skylde på åker og fe

og at du har mer enn nok
med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig,
stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer
deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme

Du har ikke lov å gå der
og glemme!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!

De puster på hatets og
ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se
vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det
ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater

som stimer med
sang over torg og gater

og oppglødd av mødrenes fromme svik

vil verge sitt
land og gå i krig

Du kjenner det nedrige folke bedrag

med heltemot og
med tro og ære-

du vet at en helt, det vil barnet være,

du vet han vil
vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge
igjen i en piggtrådvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet det er
menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for
sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent

Jeg trodde på fremgang,
jeg trodde på fred

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke
vil dø i en flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i
mørket- å, kunne du høre

Det er en eneste ting å gjøre:

Verg deg, men du
har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost.
Jeg fikk på meg klær

Ute var glitrende stjerne vær

Bare en ulmende stripe
i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens
rand

steg med et skjær av blod og brann

steg med en angst så åndeløs

at
det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noe som
hender.-

Vår tid er forbi – Europa brenner!

Arnulf Øverland

Den røde fane, 1937